Ilderens historie i Norge - bestand, forekomst og bruksområder

Latinsk navn på ilder: Mustela Putorius

Det eldste funnet av ilder i Norge er fra steinalderboplassen Vistehulen på Jæren. Gjennom tidene har artens forekomst trolig endret seg i takt med klimavariasjoner her i Norge. Det er kilder fra både 1400-, 1500-, og 1600-tallet som forteller om artens forekomst, men det antas at bestanden gikk tilbake på 1700-, og 1800-tallet som følge av kaldere klima. Tidlig på 1900-tallet ble klima igjen varmere og antall rapporterte ildere økte. Dette sees i sammenheng med en ekspansjon av ilderbestanden i Skåne, Sverige, hvor arten har forekommet hele tiden.

Senere på 1900-tallet gikk antallet vill ilder dramatisk ned igjen. Denne gangen på grunn av jakt; skinnet deres var ettertraktet og den ble ansett som et skadedyr. Det var i tilegg skuddpremier for ilder, og ilderfarmer ble etterhvert vanlig. Det var et høyt antall ildere i slike farmer på Østlandet. Det antas at flere av disse tamilderne rømte fra farmene og parret seg med ville ilder. De eksemplarene som lever vilt i Norge i dag er derfor trolig avkommere fra rømte pelsdyr. 

​Vurdering av ilderens bestandssituasjon vanskeliggjøres av flere grunner. Arten er strengt nattaktiv, spor- og sportegn lar seg som oftest ikke skille fra minkens, og villformen forveksles lett med rømte kjæle- eller oppdrettsdyr (frett eller frettilder). I områder der ilderen har faste bestander, slik som i Sør-Sverige, Danmark og Nederland, røper imidlertid trafikkdrepte dyr artens forekomst. De få rapporter som er kommet gjennom de siste 15–20 år tyder dermed på at arten må være nokså sjelden i Norge i dag.

​Tradisjonelt har ilderen vært brukt til kaninjakt, men den har også vært brukt i medisinsk forskning (først fremst i forskning på influensa og andre virussykdommer), i pelsproduksjon, skadedyrbekjempelse og som kabeltrekkere. De fleste kjenner imidlertid ilderen i dag som et selskapsdyr.

​Ildere blir fremdeles brukt til kaninjakt i Storbritannia. Jegeren slipper da ilderen ned i et kaninhull og legger et nett over utgangen. Ilderens jobb er å skremme kaninen ut av hullet slik at den fanges i nettet. Deretter avlives kaninen av jegeren.

I dag er ilderen totalfredet i Norge og brukes ikke lenger i pelsfarmer. Ilderen har derimot blitt populær som kjæledyr i mange hjem. 

​Kilder: Norsk Zoologisk Forening, Ilder.no