VÅR HISTORIE - Fra herregård til aktivt dyrehus

24. februar 1865 ble “Foreningen til Dyrenes Beskyttelse” stiftet i Kristiansand av Konsul D. Isachsen, oldefar til Titti Omdal på Gimle.

25. februar 1865 stod dette å lese i Stiftsavisen i Kristiansand:

“I et talrigt Møde igaar i Sparebankens Lokale stiftedes en “Forening til Dyrenes Beskyttelse”, hvis virksomhed vil komme til at omfatte Kristiansand By og Stift. Efterat det var vedtaget at de for lignende Foreninger i Christiania og Bergen gjældende Love i Hovedsagen ogsaa her skulde gjøres gjældende, utvalgtes til Direktion følgende 5 Medlemmer: Konsul D. Isachsen, Præst og Skolebestyrer I. K. Ellefsen, Kjøbmand H. Benneche, Fuldmægtig Omdal og Faktor Ruud.” Stifteren var Oldefar til Titti Omdal på Gimle, Daniel Isachsen.

Foreningen fikk fra starten 84 medlemmer og hovedoppgaven skulle være å føre oppsyn med at fredningen av vilt ble overholdt. Medlemmene skulle holde øye med slakteredskap og ikke minst dyretransport. Kuer og sauer toget den gang hver morgen gjennom gatene til beite på Grimsmarka og i Baneheia. Spesielt livlig var det om høsten, når oppkjøperne kom med sine store drifter som beitet i Grimskogen før de skulle bringes til slakt. Disse oppkjøperne var ikke alltid like påpasselige når brennevinet lokket i nærmeste skjenkestue. Dette kunne gå ut over dyrene, og den nystartede foreningen skulle holde øye med hvordan dyrene ble behandlet. Foreningen konsentrerte seg om produksjonsdyr, hester og hunder. Katteproblemer fantes ikke, de ble bare avlivet.
 
Fra 1930 lå foreningen foreløpig nede. Først 16 år senere, i 1946, startet Titti Omdal foreningen opp igjen. Kassabeholdningen var da på totale 18 kroner og 21 øre. Foreningen fikk nå navnet Dyrenes Beskytter.

Med glød og engasjement gikk Titti A. Omdal i gang med samme optimisme og tro på saken som hennes oldefar hadde hatt. Oldefaren hennes var ingen mindre enn Daniel Isachsen, stifter og første formann i foreningen av 1865.

Dyrenes Beskytter Kristiansand, tidligere “Foreningen til Dyrenes Beskyttelse i Kristiansand”, “Dyrenes Beskytter” og “Dyrebeskyttelsen Kristiansand”, var for mange identisk med ett navn – Titti Arenfeldt Omdal, Frøkenen til Gimle, som klarte å reorganisere Dyrenes Beskyttelse her i Kristiansand.

Frøkenen til Gimle var leder frem til 1981 da hun trakk seg på grunn av sykdom og høy alder.

Inger Synnøve Nagelsaker overtok, og var leder til like før sin død I 1994.

Da Inger måtte trekke seg på grunn av sykdom, gikk hele styret med henne. Inger var fortvilet over at det ikke var noen til å overta arbeidet for dyrene, og ba folk hun kjente om å komme på et møte.

Det var i første rekke medlemmer av Sørlandets Rasekattklubb (Sørak) fordi mange av medlemmene der også var medlem av Dyrenes Beskytter. På møtet var følgende tilstede: Henny Dauggård, Marit Mersland, Inger Valen, Mary Anne Kaarigstad, Marit Stenslund og Arnfrid Robstad. Inger ba oss innstendig om å overta organisasjonen, hun var dypt bekymret for dyrene. De fleste var motvillige, men heldigvis sa vi ja fordi Inger ble så glad at hun gråt. Et par uker senere døde hun. To av dem som var med på møtet er ennå i styret: Marit Stenslund og Arnfrid Robstad.

Inger Valen ble leder.

Der satt vi, og hadde ingen peiling verken på å drive en organisasjon eller dyrevernarbeid. Vi hadde ca 100.000 på konto etter en arv og kjøpte etter hvert en mobil som vi byttet på å besvare.

Det ble fort klart at hovedproblemet var hjemløse katter; nesten alle telefoner var om en katt som gikk ute. Det ble meningsløst å ha en vakttelefon når vi stort sett bare måtte si at vi ikke kunne gjøre noe. Vi bestemte oss derfor for å ta inn katter, noe som aldri var blitt gjort av våre forgjengere. Det virker som om katter ikke var et problem, de ble bare skutt. Hovedfokus tidligere var på hester, hunder og produksjonsdyr.

Kattene ble tatt inn til oss i styret og andre forverter. Det var tungvint. For å finne hjem til kattene, måtte hver eneste en averteres i avisen og interesserte måtte følges til forvertene.

I september 1997 ble Marit Mersland valgt til leder på et ekstraordinært årsmøte. Hun var leder til Tordis Ravn Olsen overtok i mars 1998.

I 1997 arvet vi huset på Kroodden etter Eli Langfeldt Hansen. Det sto i testamentet at huset skulle selges innen et år. Vi solgte det våren 1998 for 3.5 millioner. Det er i første rekke Eli Langfeldt Hansen som vi kan takke for muligheten til å drive i så stort omfang.

I flere år forsøkte vi å finne et passende hus vi kunne kjøpe, uten å finne noen som var så rimelige at vi ville sitte igjen med tilstrekkelige driftsmidler. Vi har alltid forsøkt å bruke minst mulig penger av kapitalen siden vår hovedinntekt var rentene av kapitalen. Vi hadde få medlemmer og fikk få gaver. Vi hadde heller ikke nok folk til å drifte og vedlikeholde et stort hus.

I 1999 Ble Arnfrid Robstad leder.

I 2000 fikk vi tips om et lokale i Kronprinsensgate der husleia var billig, så vi leide det. Nå ble alt mye lettere, for vi fikk faste åpningstider som folk kunne komme å se på kattene. Det første året fikk vi ikke lov til å ha kattene i lokalet utenom åpningstidene. Vi hentet katter hos de forvertene som ikke hadde bil, og kjørte dem tilbake igjen dersom de ikke fikk nytt hjem. Det siste året fikk vi lov til å ha katter i lokalet, noe som ble en stor lettelse for oss.

Etter hvert som det ble mer og mer kjent at vi tok inn hjemløse katter, ble pågangen større og større. De 10 siste årene har vi jevnt tatt inn mellom 220 og 250 katter i året. Vi har 18 permer fulle av omplasseringskontrakter, og dersom vi regner et snitt på 200 katter pr år, har vi i årenes løp hjulpet ca. 3600 katter. I tillegg til kaniner, gnagere og tamfugl i langt færre antall. Vi tar også inn hunder fra dyrevernet. Private dyr tar vi kun inn i helt spesielle tilfeller.

I 2002 kjøpte vi Kolsbergveien 15 av kommunen for kr 250.000. Vi fikk tillatelse av daværende distriktsveterinær til å ha katter boende i huset. Det gjorde alt mye enklere. Det er stort sett bare kattunger og unge katter som bor i huset. Voksne katter og mødre med kull, bor hos forverter. Vi kan ikke ha for mange katter i et så lite hus, og kan bare ha katter her som kan gå sammen.

I 2015 feirer vi 150 års jubileum!