Følg utviklingen til Kontorsjefen uke for uke!
Skrevet 22.01.2011
Kontorsjefen er en veldig spesiell katt som står Arnfrids hjerte nær. Det er noe rørende med henne. Hun ble funnet i skogen ved Fagerholt 19. oktober 2010, og var veldig engstelig selv om hun ikke var sky.
Det meste var farlig: Det var farlig å bli klappet, veldig farlig å bli løftet, og de andre kattene var fryktelig skremmende. Hun bodde derfor alene på kontoret og fikk etter hvert navnet kontorsjefen.
På kontoret oppholdt hun seg på en hylle der hun kunne se ut av vinduet. Når vi satt med datamaskinen, kom hun og strøk seg inntil oss, men klapping var nifst. Etter noen uker åpnet vi døren og slapp de andre kattene inn til henne. Det ble en del skrik og skrål, men hun tolererte at de var der hvis de ikke kom helt bort til henne. Da lappet hun til dem. De siste ukene har døren til kontoret vært åpen hele tiden, og nå kommer hun mer og mer ut til de andre. Hun lapper ikke engang alltid til dem!
Selv om hun er en engstelig sjel, har hun guts, og har ikke tenkt å finne seg i noe som ikke passer henne. Da slår og biter hun, men hun er veldigforsiktig. Arnfrid kan nå løfte henne opp uten at hun protesterer, men hun skriker når andre forsøker å løfte henne – foreløpig. Hun har tydeligvis vært utsatt for noe fælt, og kan ennå i grunnen ikke leke. På bildet ser dere et av hennes første forsøk.
Målet er at hun skal bli trygg, leken og like å sitte på fanget.
Følg med!
Skrevet 22.01.2011
Kontorsjefen er en veldig spesiell katt som står Arnfrids hjerte nær. Det er noe rørende med henne. Hun ble funnet i skogen ved Fagerholt 19. oktober 2010, og var veldig engstelig selv om hun ikke var sky.
Det meste var farlig: Det var farlig å bli klappet, veldig farlig å bli løftet, og de andre kattene var fryktelig skremmende. Hun bodde derfor alene på kontoret og fikk etter hvert navnet kontorsjefen.
På kontoret oppholdt hun seg på en hylle der hun kunne se ut av vinduet. Når vi satt med datamaskinen, kom hun og strøk seg inntil oss, men klapping var nifst. Etter noen uker åpnet vi døren og slapp de andre kattene inn til henne. Det ble en del skrik og skrål, men hun tolererte at de var der hvis de ikke kom helt bort til henne. Da lappet hun til dem. De siste ukene har døren til kontoret vært åpen hele tiden, og nå kommer hun mer og mer ut til de andre. Hun lapper ikke engang alltid til dem!
Selv om hun er en engstelig sjel, har hun guts, og har ikke tenkt å finne seg i noe som ikke passer henne. Da slår og biter hun, men hun er veldigforsiktig. Arnfrid kan nå løfte henne opp uten at hun protesterer, men hun skriker når andre forsøker å løfte henne – foreløpig. Hun har tydeligvis vært utsatt for noe fælt, og kan ennå i grunnen ikke leke. På bildet ser dere et av hennes første forsøk.
Målet er at hun skal bli trygg, leken og like å sitte på fanget.
Følg med!
