|
|
|
Et ektepar fra Bergen ringte om en katt de hadde matet lenge i et hyttefelt i Høvåg. Hun var veldig tynn da hun kom. Vi spurte om det var en voksen katt, og de sa nei, halvvoksen. De var forbauset over at hun ikke ville leke, for det pleide jo alle kattunger å gjøre. Da de skulle reise hjem, tok vi inn katten. Den var heldigvis chippet, og viste seg å være en 10 år gammel dame! Takket være chippen, kom hun hjem samme dag. Takk til eier som var så ansvarsfull at hun chippet henne! 
1 Comment
Benjamin og familien var i går på vei fra Drammen til Egersund for å besøke familie. De stoppet på en rasteplass på en øde strekning mellom Lillesand og Grimstad for å spise, og der gikk det en katt. De ga katten litt mat som den slukte. De ville ikke gå fra katten der, så de tok den med. Familien i Egersund ordnet sand og mat. I dag møtte vi dem på hjemvei og overtok katten.
Vi er rørte over omsorgen til Benjamin og familien hans, tusen takk! Vi håper alle andre som kommer over et dyr på et sted der det er lite sannsynlig at dyret har kommet seg på egen hånd, er like barmhjertige som Benjamin og hans familie!
Han har hatt litt av et eventyr. Han ble født på Ravnås, ikke langt fra Kvarstein og omplassert til Øvrebø. I oktober i fjor klarte han å bryte seg ut av kassa etter et besøk på Kristiansand Dyreklinikk, og har vandret i riktig retning. Han var nesten fremme på sitt fødested. Han har funnet mat og ly i en garasje til vi fikk beskjed om han. Katten er kastrert, men ikke chippet. Vi oppfordrer alle til å merke dyrene sine.  Tiger er en hjemløs pus. Det vil si, han var det en lengre periode frem til i dag, 16. september 2012. Denne datoen fikk han sitt for-alltid-hjem. ? Han har tydelig hatt et hjem tidligere, men av en eller annen grunn havnet han alene på gata. Han har gått og fått mat hos ei som bor i Voie i Kristiansand. Damen er en sann kattevenn, men på grunn av alderen nå nesten blind og dårlig til beins. En dag fikk hun besøk av ei anna dame som mater katter for Dyrenes Beskytter Kristiansand (DBK), og hun så med en gang såret han hadde rundt nakken. Hun sendte DBK ei melding og sa hun måtte snakke med dem om en skadet katt. De ringte henne med en gang og fikk historien.  7. september var det ikke noe problem å få ham med seg, hun som bor i huset kunne bare løfte ham opp og sette ham i et fraktebur. Tiger ble kjørt til DBK sent på fredagskvelden. Han ble først kalt Styrke, på grunn av den enorme styrken han har hatt når han har gått ute med de store skadene han hadde. Tiger er ikke kastrert, og kan heller ikke bli det før han er blitt bedre i såret, og generelt er friskere. Det tok ett døgn før han turte å gå på do. Det tok to døgn før han turte å gå til kassa på do. Nå går han bare på kassa, men helst når det ikke er folk i rommet. :) Han har nok vondt innimellom, for man kan kose på ham, og så plutselig dasker han nesten til hånda, og det er nok fordi det da har rykket litt i såret hans eller noe sånn. Han er tilbake med kosing rett etterpå. Stingene må fjernes etter hvert, men det fikses bare når den tid kommer. :) For alt vi vet, dukker det opp nye problemer etter hvert, men da får vi heller takle dem som de kommer. Tiger skal få tilbake troen på menneskene, og få livet tilbake. 7. september ble Tigers start på sitt nye, forbedrede liv. Han har allerede rørt så mange hjerter at all tro er på at dette går bra! ? Skrevet av Arnfrid Robstad Innlegget er skrevet for en stund tilbake og er overført fra vår gamle blogg til denne.
Kiwi ble funnet utenfor Kiwibutikken på Nodeland i høst. Han var et skjelett som skrek, ikke majuet. Han ble matet til vi kunne ta han inn.
Vår fôrvert Lene hentet katten. Hjemme lå katten mest under en seng, men kom fram når de lokket på han, og ville klappes. Han hadde mareritt om nettene, han klatret på veggene og skrek. Lene måtte inn og holde han i armene sine til han ble rolig. Kiwi er en helt ung katt på 7-8 måneder. I ettertid har vi fått greie på at han ble sett utenfor Kiwi-butikken i sommer og da slepte han hele bakparten etter seg. Da vi fikk han inn kunne han gå på beinet, senere viste et røntgenbilde at han har en stor gammel skade. (Se bilde under teksten.) Kiwi har blitt spesiell for oss fordi han allerede har gått igjennom så mye i sitt korte liv. Han har hatt veldig store smerter på grunn av skaden som ifølge veterinæren skyldes at han har blitt sparket. Ikke bare ble han påført fysisk smerte, men stor angst for mennesker. Livet hans har stort sett bestått av smerter til nå. Likevel har han nå tatt sjansen på å stole på Lene og familien hennes. Det er modig gjort! Vi kommer til å beholde Kiwi lenge, han trenger lang tid på seg før han eventuelt kan flytte til noen andre. Kiwi kan bli “litt din” hvis du fjernadopterer han. Det koster kroner 50,- per måned. Det enkleste er å sette opp fast trekk til konto nummer: 3060.17.70918 Merk betalingen med Kiwi Du kan lese historien om Kiwi så langt og følge Kiwis utvikling på nettsiden katteprat.  Kontorsjefdronninga har vært to år i huset!
Skrevet av Arnfrid Robstad 27.10.2012 Den 19.10 kunne jenta vår “feire” toårsdag i huset. Hun ble funnet da hun var ca 6 måneder i skogen ved Gill, og var nok traumatisert. Hun var redd for de andre kattene, og illsint på dem, og derfor har hun bodd alene på kontoret. Hun er også noe skeptisk til fremmede, og altfor fort til å slå og bite. Heldigvis biter hun ikke hardt, hun bare advarer, men det er nok til at ingen har villet ha henne. Hun kunne, eller ville, ikke leke, og hun kunne ikke male. Det kan hun ennå ikke, selv om hun knirker litt av og til når hun virkelig koser seg. Nå leker hun litt av og til. Hvordan er en typisk dag i hennes liv? Hun blir sluppet ut av huset på formiddagen, og siden hun elsker biler, må hun sjekke alle bilene foran barnehagen med en gang. Så går hun tur med Arnfrid, lydig som en hund. Da kan hun til og med leke litt, og synes det er veldig festlig dersom Arnfrid løper etter henne og sier at hun skal ta henne. Hun pleier også å erte Arnfrid med å hoppe sidelengs over den veien hun ikke får lov til å gå ut på. Da sier hun tydelig: He, he, se hva jeg gjør nå! Prøv å få tak i meg! Hun er aldri langt fra huset, men sjekker opp litt i nabolaget når hun ikke ligger i stolen sin og følger med på det som skjer. De ansatte i barnehager er populære. De kommer på besøk, og det liker hun veldig godt. Flere av naboen er også fast innom henne, og ungene i barnehager er veldig opptatt av henne. Hun liker unger, men bør likevel aldri bo i hus med dem, hun er for lunefull. Om ettermiddag/kveld, alt etter vær og føreforhold, blir hun båret inn i huset forbi de kattene som er i de ytre rommene, og da får hun våtfor som hun er veldig glad i. Hun er en stille katt. De eneste gangene hun lager lyd, er når hun snakker truende til de kattene hun ser mens hun blir båret inn på kontoret, og gledeshyl når hun ser matskåla med vårfor. Katter burde egentlig ikke spise stort våtfor, og hun er den eneste i huset som får lov til det. Merkelig nok, godtar hun katter på utsiden av huset. To nabokatter kommer hver dag for å spise. Helt i orden. De hersens skjærene som skitter overalt, kommer også. Helt i orden. Hun er merkelig med sovevanene. I flere måneder sov hun oppe i en kasse med nyvaskede klær, som nå er langt fra nyvasket. Så skiftet hun til å ligge lenge bak dataskjermen, og nå er hun tilbake på sin yndlingsprinter. PS. Hun har ennå ikke gitt opp håpet om å få et eget hjem. Selv om hun trives i huset og er grundig bortskjemt, ville hun ha det bedre gjennom vinteren i sitt eget hjem.- Hun kan ikke være ut lenge i kulden, og må være mye alene på kontoret. Hun liker veldig godt å ha folk rundt seg.  Kontorsjefen feirer ett år i huset
Skrevet av Arnfrid Robstad 30.10.2011 I disse dager feirer kontorsjefen at hun har bodd ett år i huset, sannsynligvis vet hun ikke om det. Hun har storkost seg ute hver dag siden påske. Hun blir båret ut og inn av kontoret mens hun brøler og skriker til alt hun ser med pels. Vi går tur hver dag, ingenting er så fint som at noen er ute sammen med henne, det er på langt nær så stor stas å gå tur alene. Hun følger meg som en hund, det er bare å plystre, så kommer hun. Hun har hatt det fint nå i sommerhalvåret, men vi gruer oss litt til vinteren. Hun liker ikke regn og sikkert heller ikke snø, og da blir hun sittende ganske mye alene på kontoret. Det hadde vært fint om hun fikk et hjem!
Kontorsjefens sommer Skrevet av Arnfrid Robstad 20.08.2011 Jenta vår har hatt en fin sommer. Hun har vært ute det meste av dagen og elsker det. Dessverre er hun en slags kamikazekatt som elsker biler. Hun ligger gjerne midt i veien, foran hjulene på biler, og under dem. Hun gnir seg henrykt mot alle biler som parkerer her. Min bil tror hun at hun eier, det er den eneste bilen hun hopper opp på. Jeg jager henne bort fra veien, hun vet at hun ikke skal gå der. Hun har imidlertid blitt langt mer forsiktig med å rase blindt over veien, nå stopper hun som regel ved hushjørnet. Av og til får hun en tokt med å hoppe sidelengs over veien hvis jeg ser på henne. Jeg tror hun erter meg og sier: Hi, hi – se hva jeg gjør! Forleden hadde vi besøk av en dyretolk/healer som ble veldig begeistret for henne. Hun sa hun føler seg som en dronning og at jeg er hennes tjener. Skulle ikke forundre meg. Healeren sa senere at jenta vår hadde tatt kontakt med henne for at hun skulle si til meg at jeg ikke måtte stresse med bilene, det gikk fint. Og dersom hun skulle bli påkjørt, ville hun fortelle meg at hun hadde hatt et fint liv. Jeg er noe skeptisk.
I sommer var huset stengt i 11 uker på grunn av et kull med smittsom sykdom. De hadde sitt eget rom, og jenta vår hadde resten av huset. Nå er huset for lengst friskmeldt, og vi har en god del katter her. Det liker hun ikke så veldig godt. Jeg bærer henne inn på kontoret mens hun synger til alle katter hun får øye på. Med folk er hun omtrent som før. Hun har blitt gode busser med naboene og ungene deres. Hun hilser alltid på dem, og de kan klappe henne lenge. En eldre dame lurte på å overta henne og klappet henne. Hun ville tydeligvis ikke ha noe med henne å gjøre, hun bet med en gang. Healeren påstår at hun har bestemt seg for å bli her, men jeg håper inderlig at det en dag kommer et menneske hun vil akseptere å bo hos. Den siste uken har hun vært alene ute mens jeg gjør andre ting. Hun holder seg like i nærheten og kommer alltid som en strek når jeg kommer igjen. Stor stas og masse kos.  Kontorsjefen uke 26 - Farvel til den kjære julegaven
Skrevet av Arnfrid Robstad 28-06-2011 For tre dager siden var Julegaven igjen på besøk, han og jenta vår ble gode venner. Julegaven var en mild og saktmodig sjel som dessverre aldri fikk helt tillit til mennesker. Etter alle de årene jeg matet han, kunne jeg til slutt så vidt klappe han på kinnet. Nekrolog: Vår nabo, Laila, var den han var tryggest på. Hun lot han velge mellom flere retter, og ga han lunken kaffefløte hver gang han kom til henne. Hun forsøkte alt for å få han inn i huset. Hun satt med dørene oppe midt på vinteren, og da våget han seg inn i ytterganga og ga seg til der noen timer dersom hun ikke gjorde tegn til å lukke døra. Han fikk panikk dersom han trodde han ble lukket inne. I fjor sommer krøp han opp på trappa til Laila og ble liggende der. Han var skadet i et ben. Laila er dårlig til bens, så jeg forsøkte å få tak i han. Hver gang jeg var på en halv meters avstand, kreket han seg unna. Til slutt forsvant han i en røys. Merkelig nok kom han seg, og overlevde vinteren selv om han slet fælt i snøen. Det var vondt å se på han. I vinter dukket han opp med begge kinnene fullstendig opprevne, de så ut som kjøttkaker. Utrolig hva den katten har overlevd og gått gjennom. Vi har alle syntes veldig synd på han. I går kveld slepte han seg igjen opp trappa til Laila. Hun fikk lokket han inn i ytterganga, og satt der med han det meste av natten. På morgenkvisten slepte han seg ut, og Laila forsøkte i timevis å få han inn i et bur. Til slutt måtte jeg forsøke å få tak i han. Akkurat som sist sommer, krekte han seg bort når jeg kom for nær, men han forsto tydeligvis at nå var det slutt, for plutselig la han seg bare stille ned. Jeg klappet han for første gang, og løftet han inn i et bur. Vi var hos veterinæren sammen med han til han var død. Vi sjekket munnen hans. Tre av hjørnetennene var brukket helt nede ved tannkjøttet. Det er veldig trist å tenke på hva slags liv han har hatt, og at det er mange som han. Nå slipper i hvert fall Julegaven mer smerte. Kontorsjefen uke 23 Skrevet av Arnfrid Robstad 15.06.2011 Etter å ha forsømt oppdateringene et par uker, er vi nå sterkt tilbake. Jenta vår har forstått at det er kult at Julegaven kommer på besøk, for han får våtfor. Da får hun også litt, noe hun aldri ellers får. Hun er, som sagt, en gløgg katt som fort forsto alt om matboksene til Marit og Åse. De to styremedlemmene er tynne, så tynne at dersom de hadde vært katter, hadde vi kalt dem stankelbein. De har alltid med seg niste for å holde på den vekta de har. De har også alltid med seg ekstra pålegg til kattene. Jenta vår har blitt en avansert tigger, bare synet av en matboks er nok til at hun kommer styrtende. Hun sjenerer seg ikke for å tigge på en påtrengende måte!
Ellers har hun gjort store framskritt, hun maler på en helt normal måte og har sluttet å knirke. Hun har også for første gang sagt mjau, helst i forbindelse med tigging eller tjenester hun ønsker at vi skal utføre. Som å slippe henne ut eller inn. Hun lar forbipasserende klappe seg , og ser ut til å nyte det. Vi anser henne nå som 95% normal, og håper hun får et eget hjem snart hos noen som setter like stor pris på henne som jeg gjør.
Kontorsjefen uke 20 Skrevet av Arnfrid Robstad 24.05.2011 Kontorsjefen var villig til å bidra til en verdig feiring av nasjonaldagen i huset vårt med en kledelig sløyfe. Etter en kort seremoni, med høytidelig påføring av sløyfe, tilbrakte vi noen timer ute. Der betraktet vi den daglige kampen mellom kråker og måker. Kråkene jager måkene, oftest ved hjelp av et par skjærer. Jenta vår synes det er veldig interessant. Regnvær kan hun dy seg for. 18. mai ville hun bare sitte pal i ly for regnet, og kom stormende inn da døra ble åpnet. Etter den opplevelsen vil hun ikke ut i regnvær. Hun er en ordentlig terte, og synes det er ekkelt å sette føttene ned på våt asfalt.
Når jeg er inne i huset, sitter hun alltid på rekkverket og venter. For de rette menneskene blir hun en super venn. Med litt innsats, har en heldig ny eier sjansen til å få en katt som kan bli nesten blir som en hund.
Kontorsjefen uke 18 Skrevet av Arnfrid Robstad 12.05.2011 Jenta vår liker været de siste ukene, og er veldig mye ute. Som oftest vil hun ikke inn når jeg skal gå, men det er et enkelt problem å løse. Jeg kan bare gå inn og lukke døra, så sitter hun på rekkverket. Det er fremdeles ikke stas å være ute alene. Hun har nå blitt venn med Julegaven, og hilser henrykt på folk hun kjenner. Her hilser hun på vår gode nabo Malin og sønnen Sverre. 
Kontorsjefen uke 15 - ute for første gang på 6 måneder Skrevet av Arnfrid Robstad 18.04.2011 En spennende dag for jenta vår, ute for første gang på 6 måneder. Det var ganske nifst, men veldig interessant. Hun luktet på alt, til og med på all steinen. Etter en stund strenet hun av sted ned Kolsbergveien, og brydde seg ikke det minste om at jeg ropte på henne. Jeg begynte å forfatte en “mistet” annonse i hodet mitt, men etter en drøy halvtime strøk hun seg plutselig opp etter bena mine. Siden holdt hun seg like i nærheten av meg mens jeg gikk rundt og jobbet i hagen.
Vi fikk besøk av Fredag, en villkatt en av naboene mater. (Han kom til henne på en fredag). Fredag er kjent som en råtass, og børtet seg med kontorsjefen. Det skulle han ikke ha gjort, hun fløy på han og dasket til han. Hun vant, og jeg var stolt. Det er jenta si det! (Jeg er fra Vennesla.) Etter tre timer grabbet jeg henne og bar henne inn uten noen protester eller mishagsytringer. Da var hun så fornøyd at hun luktet på den lille Lufsa vår uten å klabbe til han.
|
KontaktinfoVakttelefon: 907 55 419
Bemannet alle dager fra kl. 12-14 E-post: [email protected]
|
BesøksadresseDyrenes Beskytter Kristiansand
Kolsbergveien 15, 4616 Kristiansand Åpningstider: Åpent ved avtale. Vennligst kontakt oss på mail eller pm. |
