Kontorsjefdronninga har vært to år i huset!
Skrevet av Arnfrid Robstad 27.10.2012
Den 19.10 kunne jenta vår “feire” toårsdag i huset. Hun ble funnet da hun var ca 6 måneder i skogen ved Gill, og var nok traumatisert. Hun var redd for de andre kattene, og illsint på dem, og derfor har hun bodd alene på kontoret. Hun er også noe skeptisk til fremmede, og altfor fort til å slå og bite. Heldigvis biter hun ikke hardt, hun bare advarer, men det er nok til at ingen har villet ha henne. Hun kunne, eller ville, ikke leke, og hun kunne ikke male. Det kan hun ennå ikke, selv om hun knirker litt av og til når hun virkelig koser seg. Nå leker hun litt av og til.
Hvordan er en typisk dag i hennes liv? Hun blir sluppet ut av huset på formiddagen, og siden hun elsker biler, må hun sjekke alle bilene foran barnehagen med en gang. Så går hun tur med Arnfrid, lydig som en hund. Da kan hun til og med leke litt, og synes det er veldig festlig dersom Arnfrid løper etter henne og sier at hun skal ta henne. Hun pleier også å erte Arnfrid med å hoppe sidelengs over den veien hun ikke får lov til å gå ut på. Da sier hun tydelig: He, he, se hva jeg gjør nå! Prøv å få tak i meg! Hun er aldri langt fra huset, men sjekker opp litt i nabolaget når hun ikke ligger i stolen sin og følger med på det som skjer. De ansatte i barnehager er populære. De kommer på besøk, og det liker hun veldig godt. Flere av naboen er også fast innom henne, og ungene i barnehager er veldig opptatt av henne. Hun liker unger, men bør likevel aldri bo i hus med dem, hun er for lunefull. Om ettermiddag/kveld, alt etter vær og føreforhold, blir hun båret inn i huset forbi de kattene som er i de ytre rommene, og da får hun våtfor som hun er veldig glad i. Hun er en stille katt. De eneste gangene hun lager lyd, er når hun snakker truende til de kattene hun ser mens hun blir båret inn på kontoret, og gledeshyl når hun ser matskåla med vårfor. Katter burde egentlig ikke spise stort våtfor, og hun er den eneste i huset som får lov til det.
Merkelig nok, godtar hun katter på utsiden av huset. To nabokatter kommer hver dag for å spise. Helt i orden. De hersens skjærene som skitter overalt, kommer også. Helt i orden. Hun er merkelig med sovevanene. I flere måneder sov hun oppe i en kasse med nyvaskede klær, som nå er langt fra nyvasket. Så skiftet hun til å ligge lenge bak dataskjermen, og nå er hun tilbake på sin yndlingsprinter. PS. Hun har ennå ikke gitt opp håpet om å få et eget hjem. Selv om hun trives i huset og er grundig bortskjemt, ville hun ha det bedre gjennom vinteren i sitt eget hjem.- Hun kan ikke være ut lenge i kulden, og må være mye alene på kontoret. Hun liker veldig godt å ha folk rundt seg.
Skrevet av Arnfrid Robstad 27.10.2012
Den 19.10 kunne jenta vår “feire” toårsdag i huset. Hun ble funnet da hun var ca 6 måneder i skogen ved Gill, og var nok traumatisert. Hun var redd for de andre kattene, og illsint på dem, og derfor har hun bodd alene på kontoret. Hun er også noe skeptisk til fremmede, og altfor fort til å slå og bite. Heldigvis biter hun ikke hardt, hun bare advarer, men det er nok til at ingen har villet ha henne. Hun kunne, eller ville, ikke leke, og hun kunne ikke male. Det kan hun ennå ikke, selv om hun knirker litt av og til når hun virkelig koser seg. Nå leker hun litt av og til.
Hvordan er en typisk dag i hennes liv? Hun blir sluppet ut av huset på formiddagen, og siden hun elsker biler, må hun sjekke alle bilene foran barnehagen med en gang. Så går hun tur med Arnfrid, lydig som en hund. Da kan hun til og med leke litt, og synes det er veldig festlig dersom Arnfrid løper etter henne og sier at hun skal ta henne. Hun pleier også å erte Arnfrid med å hoppe sidelengs over den veien hun ikke får lov til å gå ut på. Da sier hun tydelig: He, he, se hva jeg gjør nå! Prøv å få tak i meg! Hun er aldri langt fra huset, men sjekker opp litt i nabolaget når hun ikke ligger i stolen sin og følger med på det som skjer. De ansatte i barnehager er populære. De kommer på besøk, og det liker hun veldig godt. Flere av naboen er også fast innom henne, og ungene i barnehager er veldig opptatt av henne. Hun liker unger, men bør likevel aldri bo i hus med dem, hun er for lunefull. Om ettermiddag/kveld, alt etter vær og føreforhold, blir hun båret inn i huset forbi de kattene som er i de ytre rommene, og da får hun våtfor som hun er veldig glad i. Hun er en stille katt. De eneste gangene hun lager lyd, er når hun snakker truende til de kattene hun ser mens hun blir båret inn på kontoret, og gledeshyl når hun ser matskåla med vårfor. Katter burde egentlig ikke spise stort våtfor, og hun er den eneste i huset som får lov til det.
Merkelig nok, godtar hun katter på utsiden av huset. To nabokatter kommer hver dag for å spise. Helt i orden. De hersens skjærene som skitter overalt, kommer også. Helt i orden. Hun er merkelig med sovevanene. I flere måneder sov hun oppe i en kasse med nyvaskede klær, som nå er langt fra nyvasket. Så skiftet hun til å ligge lenge bak dataskjermen, og nå er hun tilbake på sin yndlingsprinter. PS. Hun har ennå ikke gitt opp håpet om å få et eget hjem. Selv om hun trives i huset og er grundig bortskjemt, ville hun ha det bedre gjennom vinteren i sitt eget hjem.- Hun kan ikke være ut lenge i kulden, og må være mye alene på kontoret. Hun liker veldig godt å ha folk rundt seg.
