Skrevet av Arnfrid Robstad 15.02.2011
Heldigvis stadige fremskritt selv om det går smått. På bildet sitter hun litt motvillig på fanget mitt, tror det er mest for å vise at hun ikke er så verst. Hun var ikke spesielt henrykt. Neste gang jeg løftet henne ble hun sur, men hun har ennå ikke bitt meg.
Også denne uken har hun bitt Ingrid som hun har sett to ganger i uka i flere måneder, men på den annen side malte hun henrykt da Marit kom til huset på lørdag.
En ting har blitt mye bedre: Før sank hun nesten alltid sammen når hun ble klappet, men det gjør hun sjelden nå. Hun står som en påle.
Mat må helst fortæres i selskap med en tobent. Hun styrer til matskåla hver gang jeg går inn på kontoret, og kommer for å hente meg dersom jeg somler for mye. Pelsen hennes har også fått en annen kvalitet, nå begynner den å bli myk og blank. Før var den stri og børste-aktig.
Heldigvis stadige fremskritt selv om det går smått. På bildet sitter hun litt motvillig på fanget mitt, tror det er mest for å vise at hun ikke er så verst. Hun var ikke spesielt henrykt. Neste gang jeg løftet henne ble hun sur, men hun har ennå ikke bitt meg.
Også denne uken har hun bitt Ingrid som hun har sett to ganger i uka i flere måneder, men på den annen side malte hun henrykt da Marit kom til huset på lørdag.
En ting har blitt mye bedre: Før sank hun nesten alltid sammen når hun ble klappet, men det gjør hun sjelden nå. Hun står som en påle.
Mat må helst fortæres i selskap med en tobent. Hun styrer til matskåla hver gang jeg går inn på kontoret, og kommer for å hente meg dersom jeg somler for mye. Pelsen hennes har også fått en annen kvalitet, nå begynner den å bli myk og blank. Før var den stri og børste-aktig.
